Isolasjonsprinsippet for steinullplater er som følger:

Isolasjonsprinsippet til steinullplater stammer ikke fra at materialet i seg selv er en isolator som er en "termisk leder", men snarere utnytter fysikkens grunnleggende prinsipp at "luft er en dårlig varmeleder." Hemmeligheten ligger utelukkende i dens unike mikrostruktur.

Under et mikroskop består det indre av en steinullplate av utallige fine, ikke{0}}retningsbestemte uorganiske fibre som er intrikat sammenvevd, og danner en tre-dimensjonal, åpen nettverksstruktur. Dette enorme fibernettverket deler luften inn i utallige ekstremt små, relativt lukkede luftlommer eller hulrom. Denne luften er godt låst inne i fibrene, og forhindrer konvektiv varmeoverføring.

Varmeoverføring skjer på tre måter: ledning, konveksjon og stråling. I steinullplater:

1. Ledning: Selv om den termiske ledningsevnen til solide steinullfibre ikke er høy, er det ikke nøkkelen til isolasjon. Nøkkelen ligger i den "stille luften" innesluttet, hvis ekstremt lave varmeledningsevne øker vanskeligheten med varmeledning gjennom hele materialet.

2. Konveksjon: Fordi luften er delt inn i små rom, kan det ikke dannes stor-luftstrømsirkulasjon, og konvektiv varmeoverføring elimineres i hovedsak.

3. Stråling: Steinullfibre i seg selv har også en viss absorberende og spredningseffekt på termisk stråling.